Totalkvalitet

Vi har vært med på flere totalkvalitetsprosjekter fram mot ISO-sertifisering.  Referanser fra slikt arbeid finnes på vår kundeoversikt. Et totalkvalitetsprosjekt kan være omfattende, strekker seg ofte over to år eller mer.  Dette er en typisk prosjektplan for et prosjekt som hadde sertifisering etter ISO-9001 standarden som mål.  Kvalitetssystem blir ofte målt opp mot ISO 9000 standardene.  Å være sertifisert etter en av disse kan ofte være et fortrinn ved anbudsinnbydelser, i noen tilfelle må en ha et sertifisert kvalitetssystem for å komme i betraktning.  Selve sertifiseringen etter ISO-standard gjennomføres av et selskap med akkreditering for dette, og er en omfattende prosess.  To aktuelle selskap som utfører denne tjenesten er Teknologisk Institutt og Det Norske Veritas.  Definisjonen av kvalitet har forandret seg gjennom årenes løp, i pakt med samfunnets utvikling, og spesielt med næringslivets krav til kundetilfredshet.    Innføring av totalkvalitet inneholder mange elementer, og kan sammenlignes med et puslespill som det er gjort her.  Kvalitetssirkler er en interessant arbeidsform som har gitt store resultater – og som kanskje er verdt å prøve flere steder.  Vi har laget en opplisting av svar på de mest sentrale spørsmål om kvalitet og totalkvalitet.

Tre «slemme» teorier om hvorfor det er vanskelig i vårt og andre vestlige land å oppnå den suksess som for eksempel mange japanske bedrifter har oppnådd ved å innføre totalkvalitet, TQM eller tilsvarende.

  • Det er vanskelig å innføre TQM – fordi det setter spesielt store krav til en dyktig, etterrettlig og strukturert ledelse – som også er villig til selv å følge systemer og spilleregler. Mange av våre ledere vil gjerne at alle andre skal følge regler – men at de selv skal beholde sin handlefrihet – og muligheten til å skjule egne feil og svakheter ved å gå snarveier/omveier.
  • Arbeidet med kvalitetssystemer er langvarig og omfattende – det passer dårlig med norske og andre vestlige lands tenkesett.  Det som ikke gir resultater i år – det skal vi nedprioritere til fordel for hurtigere og mer brannslokkende tiltak. Det er vanskelig å holde fokus på en sak over flere år – i et samfunn der moteretningene snur etter vind og årstider.
  • Kulturgrunnlaget for konsensusbygging er tynt hos oss og sikkert i mange vestlige land. Vi foretrekker systemer med åpning for rokkeringer, individuelle løsninger, flaks, improvisasjon og slike ting framfor trykke og fasttømrede systemer. Vi forbinder ikke kvalitetssystemer med viktige ord som spennende, utfordrende, kreativt, innovativt etc. – og derfor blir det bare halvveis når vi skal bygge TQM.